12 - anerkjenn din egen superkraft
Vi har alle noe som vi er "naturlig" gode på. At det er noen aktiviteter eller væremåter som kanskje koster deg mindre, sånn energimessig, enn det ville gjort for andre.
Min superkraft
For min del så er det å snakke med folk, og drive en samtale framover. Uavhengig om jeg kjenner personen fra før eller ikke. Spesielt når jeg har en grunn til å snakke med den personen – at det er noe jeg skal oppnå. For da har jeg en rolle, eller et motiv, men det høres nok mer utspekulert enn det egentlig er tenkt som.
Bakgrunnen er at jeg har intervjua hundrevis av folk opp gjennom åra, etter å ha jobba lenge med film og podcast. Så da har jeg fått bygd opp en "konversasjonell pondus" foråsirresånn.
Utfordringa
Hva er poenget mitt her, lurer du kanskje på. Jo, for en stund siden så jobba jeg med et såkalt innsiktsarbeid, hvor jeg ikke kom meg videre.
Kort digresjon
Er ordet innsiktsarbeid et fremmed begrep for din del?
I så fall kan det være kjekt å vite at det brukes ofte i sammenhengen av å lage noe som andre skal bruke. I mitt tilfelle, som en UX designer, er det som regel en app, nettside, eller en digital løsning av noe slag.
Kort fortalt kan du se på innsiktsarbeid som det du gjør for å lære hvordan en løsning kan bli mer brukervennlig.
Som oftest er det da snakk om intervjuer, spørreundersøkelser, og brukertesting for å nevne noen måter å gå fram på. I løpet av en sånn prosess er du altså ute etter å forstå brukerens utfordringer, forståelse av det som brukes, og ønskene om hvordan opplevelsen helst skulle vært.
Nå som vi alle har en felles forståelse går jeg videre.
Hva var utfordringa igjen?
Utfordringa var at innsiktsarbeidet gikk bare så utrolig treigt, og jeg fikk den fæle følelsen av "imposter syndrome" om at det her burde jeg kunne, og at alle hadde gjort den jobben mer effektivt enn meg sjøl. Du veit når du blir konfrontert av ditt eget usikkerhetsmonster™, og plutselig står dere begge der som to idioter i egne liv.
Så mens jeg satt på kontoret en dag, og følte at jeg stanga hodet gjentatte ganger i veggen uten å komme noe sted, så var jeg bare så lei at jeg tenkte "Nei, pokker heller, nå bare ringer jeg!".
For det var nemlig noen navn som hadde blitt nevnt tidligere, fra noen kollegaer av meg. De folka var på ingen måte eksperter om det jeg skulle finne ut, men de visste garantert mer enn meg. Om alt fra:
Hvem er brukerne egentlig?
Hva slags situasjoner bruker de tjenesten i?
Er det noen spesielle behov som skiller seg i stor grad fra en gruppe med brukere fra en annen?
Og plutselig gikk prosessen mye fortere! I stedet for å prøve å tenke meg ut av situasjonen så fikk jeg snakka om det jeg lurte på med noen som kunne litt mer enn meg. I tillegg var usikkerhetsmonsteret plutselig borte vekk, og jeg hadde skikkelig "vind i seila" foråsirresånn.
Som om jeg stod på et sånt rullebånd som du finner på flyplassen, hvor du har noen som går ved siden av i normalt tempo, også cruiser du avgårde i dobbel hastighet selv om du egentlig tar det ganske rolig. Sånn føltes det.
Et øyeblikk av åpenbaring
I all ydmykhet så veit jeg at jeg er god til å snakke med folk, og at det er noe jeg koser meg med. Det har jeg fått bekrefta både fra andre, men også meg sjøl, såpass mange ganger, at det er jeg trygg på. Samtidig hadde jeg ikke sett på det som et verktøy jeg kan bruke for å bearbeide noe jeg sliter med.
Jeg tror nettopp det kan være en av fordelene med å anerkjenne hva superkraften din er. Hva du er unikt god på, men som du kanskje tar som en selvfølge. Hvor du ikke tenker over at.. ikke alle hadde gjort det der like enkelt. Når du har et bevisst forhold til din egen superkraft vil du også kunne bruke den mer aktivt.
Hvordan finner du superkraften din?
Personlig tror jeg at folk flest har langt mer enn én superkraft, men samtidig er vi latterlig dårlige til å selv anerkjenne hva vi er gode på. Så for å legge lista lavt holder det nok med å prøve å definere én.
For å finne ut hva det kan være for din del vil jeg anbefale å snakke med andre om det. For da har du også en gyllen mulighet til å gi noen gaven av et kompliment.
Start en samtale med å si:
Du, jeg har tenkt på en ting. Det er jo noen ting som vi er gode på, men som vi ikke anerkjenner helt for vårs sjøl, hvis du skjønner?
At vi bare tar det som en selvfølge at alle andre også gjør det her helt naturlig. Og det fikk meg til å tenke på hva den tingen er for deg og for meg.
For din del så vil jeg si at din evne til å ... er noe som ikke naturlig kommer like lett for andre. I situasjoner som ... eller ...
Kjenner du på det sjøl, eller er det andre egenskaper som du heller vil trekke fram som din "superkraft" på en måte?
Sannsynligvis vil personen du snakker med gjengi den tjenesten da, og spesifisere hva han eller hun anser som din superkraft. I tilfelle personen du ikke spør deg tilbake, og reflekterer om hva din superkraft kan være, så vil det uansett være lettere for deg å spørre om det siden dere uansett er inne på temaet. Da følger du bare opp og sier "Hva tror du er min superkraft da egentlig? For jeg syns det kan være vanskelig å finne ut av det sjøl".
Du kan nok fint ta den praten digitalt og, over noen meldinger, hvis du syns det er mindre kleint å skrive om det enn å snakke om det i person. Bare husk at personen på andre sida da kanskje står på matbutikken og kjøper inn ingredienser til middag når dem mottar den meldinga, sånn at du ikke forventer å få et utbroderende svar i retur med én gang.
Illustrasjonene er lagd med Midjourney, og det blir nok ikke siste gangen du får se monstre av denne typen. For da kan jo man virkelig omfavne alt det rare som AI-genererte bilder gir deg, enten om det er fire øyne i stedet for to, eller en arm som kommer ut av magen 🥳 Embrace the weirdness!