October 22, 2023

24 - Hvorfor bruker vi ikke vertikale skjermer i større grad?

Intro

I blant føler jeg meg som en parodi på meg sjøl. For de siste dagene har jeg brukt mer tid enn jeg tør å innrømme på å vurdere hvordan det ville vært å rotere den eksterne skjermen min 90 grader, sånn at den står vertikalt i stedet for horisontalt, som den pleier.

Flere av dere kan nok teste den tilnærminga på 15 minutter, og si dere ferdig med det. Jeg derimot har vært på tur til mitt framtidige hjem i heggedal, og har ikke hatt noen enkel måte å teste det på. Derfor gjorde jeg som gjør, og hoppa hodestups ned i teorien, og andres erfaringer, for å reflektere over hvorfor, eller hvorfor ikke, man skal bruke vertikale skjermer.

Nu kör vi.

Hvorfor rotere skjermen

Igjen så er det utviklerne som inspirer meg, for det er hovedsakelig de som velger å rotere skjermene sine 90 grader.

Skal sies at de færreste bruker nok en vertikal skjerm ene og aleine. I stedet kombineres det vel heller med en "vanlig" horisontal skjerm i tillegg, sånn at den vertikale skjermen blir mer en "referanse-monitor", hvor du får et helhetlig oversiktsbilde.

Men.. Hvorfor gjør de det?

Jaget etter økt produktivitet

I en artikkel jeg leste blei det nevnt at på en vertikal skjerm kunne de se opp til 84 linjer med kode, sammenligna med 46 linjer på en horisontal skjerm (som da er ca 80 % mer). Og det er jo en god del det, uten tvil, men er det om å gjøre å se mest mulig av arbeidet sitt samtidig?

Hvor mye tjener vi egentlig på å se nesten dobbelt så mange linjer med kode uten å scrolle? For det er flere som skriver om store økninger i produktivitet ved å inkludere en vertikal skjerm i oppsettet sitt. Det jaget der etter økt produktivitet blir ganske tullete etterhvert, spør du meg.

For det handler ikke bare om å gjøre en oppgave fortest mulig, og jobbe fortere og fortere. Det er heller ikke alle oppgaver som bør gjøres fort, men hvor det er mer fornuftig å bruke mer tid på å tenke, i stedet for å haste seg med å bli ferdig.

I langt større grad burde vi derfor fokusere på å tilrettelegge for en arbeidsflyt som vi liker sjøl og som passer til vårt formål. Ikke noe mer, og ikke noe mindre.

Det er jo i flytsonen man vil være, uansett hvordan det ser ut for deg, og da er det såklart digg når verktøyene dine ikke er til hindring for deg, men heller støtter oppunder den arbeidsflyten du trives med.

Hvordan vertikaliteten kan være interessant

Samtidig er det noe appelerende med å se mer av konteksten du er i. For da tilrettelegger du for mindre scrolling, og potensielt sett en roligere brukeropplevelse, med mindre fram og tilbake mellom apper, og opp og ned på nettsider, chatte-apper, og dokumenter.

Den vertikale orienteringa er nemlig spesielt interessant for dokumenter, om du jobber mye med tekst, som jeg gjør. For da blir det mer tilnærma likt som å lese fra et ark – et veldig stort ark riktignok. Som én side i en bok. Samtidig kan du vel også da argumentere for at en horisontal skjerm da vil være som å lese to sider ved siden av hverandre, som en åpen bok. Så nøyaktig om det ene er bedre enn det andre skal jeg ikke si for sikkert. Samtidig er det verdt å ta en kikk på hva en vanlig, horisontal skjerm er spesielt godt egna for, nemlig "total immersion" eller "full fordypning", som man kanskje sier på norsk.

Total immersion

Med "total immersion" så snakker vi altså om å fordype seg i en opplevelse, som f. eks når du ser en film, eller hvis du spiller. Spillverden er spesielt interessant, for der er det ofte fokus på superbrede skjermer også, som dekker et enda bredere synsfelt for spillerne.

Det gir mening med tanke på hva som vises i synsfeltet ditt. Spill som Super Mario 64, Zelda, og Red Dead Redemption er gode eksempler på det, hvor fokuset alltid er på karakteren du spiller med, som er plassert dønn i midten.

Når du opplever handlinga gjennom ved å observere hva som skjer med hovedkarakteren så kalles det "third person point of view". I tillegg har du en hel sjanger av first person shooter-spill, som f. eks Call of Duty, hvor du inntar hele identiteten til hovedkarakteren.

Gjennom førstepersonsperspektivet vil du i større grad oppleve handlinga gjennom dine "egne" øyne sammenligna med det å fjernstyre Super Mario f. eks, og bare observere det som skjer med han på avstand. Parkour-spillet Mirror's Edge er et annet bra eksempel på det.

Poenget mitt er at i de situasjonene så gir en horisontal skjerm, og gjerne en en ekstra brei en, det gir mer mening. Det er ikke nødvendigvis noe viktig som skjer helt ytterst på høyre- og venstresida av synsfeltet, men det forsterker opplevelsen din. Spillene framhever altså der fokuset ditt er – nemlig i midten.

Du har også noen jobbtilfeller hvor en bred skjerm gir mer mening, som f. eks når du redigerer film, og du må forholde deg til en horisontal tidslinje som viser alle filmklippene som filmen består av.

Hva med vårs som ikke spiller?

Personlig så spiller jeg ingenting lenger. Jeg gjorde det før, men det er lenge siden. Derfor er intensjonen min også litt annerledes når jeg setter meg ned foran dataen. Jeg vil fremdeles fordype meg i det jeg gjør, men i større grad handler det nå om å fokusere på det jeg prøver å oppnå.

For på en daglig basis så er det hovedsakelig tre ulike "digitale miljøer" jeg befinner meg i:

1. På en nettside

2. I et dokument (i Obsidian, Notion, eller noe lignende)

3. Eller på en digital tavle, som Figma/Figjam eller Miro (og noen ganger i canvas-modus i Obsidian)

To av de tre er vertikale av natur, eller av standard iallefall. I og med at de aller, aller fleste nettsider scrolles fra topp til bunn, og det samme gjør du med et dokument og. Unntaket er egentlig når jeg jobber på en "tavle", som jeg nevnte (også kjent som et infinity canvas siden det ikke er noen tydelige grenser å forholde seg til). Som da jeg samla researchen min rundt det temaet her på et canvas i Obsidian:

Når jeg tenker ut noe i Figjam, eller jobber med et grensesnitt i Figma er det også noenlunde likt, bare langt flere verktøy.

Spørsmålet da er om "tavlejobbing" trenger å være fordypende på samme måte som et spill eller en film. Høyst sannsynlig er det nok smak og behag, men jeg tok såklart en svipptur innom ergonomi og anatomi, for å forstå bagrunnen bedre.

Ergonomi

Synsfeltet vårt dekker nemlig 180 grader horisontalt og 120 grader vertikalt. Sånn sett gir det jo mening at skjermene våres er bredere enn de er høye. De forsterker det samme formatet som synsfeltet vårt har. Samtidig så ser vi ikke like klart, eller fokusert, over hele linja.

Ut i fra det jeg kunne finne ut så er det en snevrere vinkel hvor synet er mest fokusert. Horisontal er det omtrent 60 grader, og vertikalt er det også rundt 50-60 grader (riktignok dobbelt så mye nedover, enn det vi ser oppover).

Kilde

Så hva om vi optimaliserer for akkurat det perspektivet? Hvordan hadde det sett ut? For hvis skjermen blir for høy så vil du sannsynligvis få vondt i nakken av å måtte se mye opp og ned, som jeg nevnte tidligere.

Der det hele starta

Denne tankebanen starta med en film på youtube, fra arkitekten Dami Lee, som het "The strangest monitor I've ever tried", og da er jo ikke jeg vond å be, kan du tro. I filmen snakker hu blant annet om synsfeltet vårt, og hvordan vi har et fokusområde på ca 60 grader – "komfortsona" som det kalles på illustrasjonen. Den skal du få se igjen, bare i en mer utydelig versjon, så det er verdt å kikke litt nærmere på den.

I filmen viser hu nemlig hvordan synsfeltet vårt overlapper med to ulike skjermer – én veldig bred (34-tommer i 21:9-format), og en som definitivt er ganske rar, sammenligna med det vi er vant til. Nemlig en skjerm som er nesten kvadratisk (en 28-tommers skjerm i 16:18-format), som heter DualUp, fra LG.

Du får ta de eksemplene som følger med en klype salt, for det er vel begrensa hvor vitenskapelig det er, men poenget som illustreres er fremdeles fascinerende.

På den veldig brede skjermen så ser du at det er mye som overlates til sidesynet.

På DualUp-skjermen som er så og si kvadratisk derimot så havner innholdet på skjermen innenfor fokusområdet ditt.

Det samme gjelder også i høyden, selv om det kan virke som at skjermen i så fall burde vært høyere opp enn han youtube-karen her har den.

For du har kanskje hørt at toppen av skjermen din burde være i høyde med øynene dine? Sånn omtrent iallefall, noen sier at toppen av skjermen burde være 5-8 cm over øyehøyde. Den regelen derimot må vi kanskje revurdere med en skjerm som er mer vertikal enn den er horisontal.

Konklusjon

Om du har blitt med hele veien så vil jeg bare takke deg for at du blei med på tankeeksperimentet mitt. Sånn ergonomisk sett kommer du nok langt med å bare justere skjermen din litt opp og ned i løpet av arbeidsdagen, for å sørge for den er plassert i komfortsona uansett hvordan du sitter eller står.

Uansett, så veit jeg ikke med deg, men dette har iallefall pirra interessen min nok til at jeg kommer til å rotere skjermen i løpet av uka som kommer. Bare for å kjenne på hvordan det er i praksis, og ikke bare som et tankeeksperiment. Det er såklart ikke for alle, men jeg ser for meg at det kan passe for flere enn bare utviklere.