08 - The return of Kladdeboka
Hva var kladdeboka igjen?
Den observante leser – det er deg forresten – husker kanskje kladdebok-konseptet fra forrige "versjon" av nyhetsbrevet. Enkelt og greit var det en oversikt over hva jeg hadde skrivi siden sist.
Nå som Simen Skriver-sida endelig er oppe og går igjen kjenner jeg behovet for å re-introdusere det konseptet der. For er det èn ting jeg lærte av å skrive 25 artikler på 23 dager så er det verdien av å skrive på flere ideer samtidig. Ved å fordele min totale skrivekapasitet en gitt dag utover flere artikkel-ideer, eller flere notater, så setter jeg meg sjeldnere fast. Jeg holder altså flyten gående ved å kladde på flere tanker.
Så, hva har jeg kladda ned i det siste?
Jeg har skrivi om:
Jeg aner et slags mønster
Sakte, men sikkert prøver jeg nemlig å forklare hvordan jeg gjør det jeg gjør. Først og fremst med skrivinga, men også til dels hvordan jeg bruker Obsidian, for det får jeg en del spørsmål om.
Derfor prøver jeg å forklare det fundamentale på best mulig måte, så det skal være en lavere terskel for deg å komme i gang, enn det var for min egen del.
Om det å ha en åpen og transparent læringsprosess
En ting jeg setter veldig pris på er folk som lærer i det åpne, som viser det som også er uferdig. Faktisk så er det også en tilbakemelding jeg fikk fra en av leserne her, da hu innså hva hu satte pris på med skriveriene mine:
Nemlig det faktum at du skriver om ting mens du utforsker noe, du venter ikke til du er «utlært». Du formidler en nysgjerrighet på ting du ikke veit alt om enda.
Det er sjelden du skriver noe som er hogd i stein, det er alltid et element av å være åpen for nye ting.
Vi er så opptatt av at alt skal kunne veies og måles og sette to streker under svaret. Jeg liker at du skriver om ting som engasjerer deg og som du helt tydelig gjør mye research på og veit mye om, men alltid med nysgjerrighet og mulighet til å ta opp tråden igjen seinere. Alt er i utvikling.
Siste ord er aldri sagt, det liker jeg
Ja, det blir jo en diskrét måte å skryte av meg sjøl på, jeg skal ikke nekte for det, men det er nettopp det her jeg setter så pris på ved andre. Og i stor grad det som har leda til det digitale hage-konseptet som jeg koser meg så mye nå om dagen. For om du fokuserer på at noe skal være perfekt, eller egentlig bare "ferdig" (hva enn definisjonen din av ferdig er) så vil det alltid være en risiko for at det ikke deles med andre. At det bare forblir i hodet ditt.
Det er forbausende hvor ofte jeg kommer tilbake til ordtaket "Perfect is the enemy of good altså", men det passer like godt her og.
Spørsmålet da blir såklart – dersom du skulle "lære i det åpne", hvordan hadde det sett ut for din del?
Ville du dokumentert det gjennom sosiale medier? Ville du fortalt det til en venn eller samboer over en kaffekopp?
Gjerne svar på eposten og si hva du tenker, for det er alltid spennende å høre hvordan andre ser for seg prosessen av å lære noe.
Men hva er egentlig fordelene ved å lære åpent?
Jeg kan nevne de som har hatt en stor betydning for meg:
Du tvinger deg sjøl til å konkretisere tankene dine, og at de blir lett å forstå for andre (også for deg sjøl)
Du åpner opp for nye samtaler (rundt temaer som du selv er veldig interessert i å snakke om). Både med folk du kjenner godt fra før av, men også folk du aldri har snakka med.
Du gjør det mulig for andre å hjelpe deg i læringsprosessen, eller bare heie på deg og si "Du er god!", som også gjør læringsprosessen morsommere
Bonus
Om du liker denne tanken så kommer du sikkert til å like det Shawn Wang har sagt tidligere om å ha en åpen og transparent læringsprosess.
I ny og ne får jeg tilbakemeldinger på det jeg skriver, som du så ovenfor. Og det slo meg at det er jo en grunn til at såkalte "testimonials" finnes. Det er jo en ypperlig måte å få en følelse av skriveriene mine på. Så jeg har begynt på en oversikt hvor du kan lese hva andre mener om det jeg skriver.