03 - Kunstig intelligens, komplimenter, og enkle gleder
Hei, pompeii!
I dag blir det et ekstra langt nyhetsbrev, for jeg prøver fremdeles å bli kjent med formatet, og utforminga av det. Det som starter som 4-5 punkter kan fort utvikle seg til 1400 ord, viser det seg.
En tanke fra den siste uka
Hvordan passer kunstig intelligens inn i arbeidsflyten min?
Nå veit jeg ikke hvordan det er i kretsene dine, men jeg opplever at det er voldsomt mye prat om kunstig intelligens nå for tida. I ulike former, til ulike formål.
Nå er jeg riktignok i en verden av folk som jobber med å lage apper, nettsider, og generelle digitale løsninger. I tillegg til at det virker som algoritmene til youtube har plukka opp på at jeg har blitt mer og mer nysgjerrig, spesielt på kunstig intelligens innenfor produktivitet, design og arbeidsflyt, for nå serveres det flere AI-videoer enn aldri før. Samtidig var det da jeg overhørte to personer i 70-80-åra diskutere chatGPT på toget til Oslo, at det virkelig føltes ut som det var overalt.
Sånn har det forsåvidt vært de siste 3-6 månedene, men i verden av kunstig intelligens så skjer det mye på kort tid.
På variantdagen i oktober fikk vi faktisk presentert en kortfatta versjon av historien til kunstig intelligens, og det var spinnvilt å se hvor mye som hadde skjedd fra én måned til den neste, i 2022, sammenligna med.. egentlig alt fram til da.
Spørsmålet da er hvordan passer det inn i arbeidsflyten min? Eller din forsåvidt, for jeg kan se for meg at det er mange som lurer på det samme.
Fokusområder
For min del er det fire interesseområder jeg har i bakhodet:
Skriving og tenking
Bearbeide og strukturere notater mens jeg skriver (oppsummere møtenotater f. eks). Finne fram i gamle i notater.
Lage visuelle greier
Idégenerering til design av brukergrensesnitt (skisse opp løsninger kjapt)
Analysere funn fra brukertester, tilbakemeldinger, og intervjuer med fagpersoner
Lære meg mer om kode, og få mer forståelse for hvorfor man gjør som man gjør
Én mulig tilnærming kan være å korte ned tekster jeg har skrivi. For det å skrive kortfatta er noe jeg definitivt syns er utfordrende (bare se på lengden på nyhetsbrevet). Derfor kan det være interessant å be en kunstig intelligens (gjennom en plugin i Obsidian, i Notion, eller Raycast) om å gjøre teksten kortere.
Et annet bruksområde kunne vært å hente fram relevante tanker jeg har skrivi ned i Obsidian rundt et gitt tema. Det blir som å si "Hva har jeg skrivi om universell utforming tidligere?". Da vil den kunstige intelligensen leite gjennom alle notatene, og hente ut det den tror er relevant.
Sannsynligvis kan jeg da hjelpe den med å leite i riktig område ved å spesifisere at den kun skal se på notater som inkluderer emneknaggen #universellutforming. Deretter får jeg noen avsnitt som oppsummerer hva jeg har skrivi om det temaet.
Du kan faktisk se noen eksempler på det her fra Ali Abdaal, hvor han viser eksempler på bruk av kunstig intelligens i Notion. Det som virker spesielt interessant for meg er måten han tar utdrag fra bøker som han har synkronisert med Readwise, for å sammenfatte tanker basert på hva han da har markert som spennende
Om du har noen tips, erfaringer eller tanker rundt det her som du tror jeg kan sette pris på så må du gjerne si i fra 🙋♂️💌
Det her er nytt for meg så jeg vil gjerne forstå det bedre.
To erfaringer fra den siste uka
Gleden av å gi komplimenter
Jake Knapp var i Trondheim denne uka, og holdt blant annet et foredrag på IXDA-meetupen. Om du ikke kjenner til han fra før av så kan jeg nevne at han står bak det som kalles Design Sprint-metoden. Som rett og slett komprimerer hele designprosessen til fem dager med intensivt arbeid, hvor ulike roller i en organisasjon samarbeider, for å skape momentum og finne retningen for det dere skal lage.
For min egen del var det givende å bare få muligheten til å takke for at han har skrivi boka til å starte med. For metodene der har genuint hjelpa meg med å samarbeide med kunder som overhodet ikke er kjent med designprosessen fra før av. Også er det bare skikkelig stas å kunne gi sånne komplimenter.
I tillegg til å være en særdeles likandes type var han også utrolig god til å presentere. Og det er noe jeg setter pris på altså. Spesielt siden jeg faktisk skal holde et foredrag om presentasjonsteknikk til designstudenter fra NTNU om et par dager.
Men hva var det han gjorde som var.. spesielt? Det er ikke noe revolusjonerende, men fortalt i punktlisteformat, så var han:
Løsrivd fra manuset sitt
Kun avhengig av stikkord på slides (som regel kun ett stikkord, eller maks én setning eller en tegning)
God til å visualisere det han skulle formidle på en ryddig måte, ikke bare at det var pent, men det var oversiktlig
Selvironisk, og krydra det hele med humor
Det er bare så tilfredsstillende å kjenne at foredragsholderen du hører på har full kontroll over oppmerksomheten til publikummet, og respekterer behovet for pauser underveis. I tillegg var det gøy å se hva du kan få til hvis du nerder ut hardt (!) i Keynote.
Betydningen av at noe er enkelt
Her om dagen fikk jeg prøve tastaturet til en kompis av meg – et Dygma Raise-tastatur. Han visste at jeg har gått vekk fra den standard QWERTY-layouten (som er den vanlige plasseringa av knappene på alle tastatur), og over til Colemak. Derfor åpna han et program som heter Bazecor, som er progammet Dygma leverer for at du skal kunne velge hvilke funksjoner du vil ha på hvilke knapper. Alt jeg trengte var bare å trykke på en knapp, velge hva jeg ville at den skulle gjøre, også funka det bare. Som magi.
For min del derimot så må jeg leite fram ulike "keycodes", for så å skrive kode jeg ikke helt forstår meg på, for å kunne tilegne en funksjon til en knapp på tastaturet jeg bruker.
For som noen av dere veit så har jeg et ganske rart tastatur. Sammenligna med det du er vant med fra "vanlige" tastatur, så er det altså:
Delt i to
Bare 37 knapper sammenligna med 79 knapper som du har på en mac f. eks
Fargerike knapper som står i rette kolonner, på uvante steder
Sånn går det når du skal ha et såkalt ortolineært tastatur med 37 knapper ("Kyria", som det også kalles). For det var nettopp enkelheten i å si at "dersom jeg trykker på den knappen der så skal den fungere som cmd+shift+3 samtidig", som gjorde det så gøy å gå fra det vanlige mac-tastaturet til programmerbare, mekaniske tastaturer. Da jeg kom i gang med Planck-tastaturet, fra ZSA, var det bare å hoppe inn på en nettside, trykke på knappen jeg ville endre, og velge funksjonene den skulle ha.
Den enkelheten skal man virkelig ikke kimse av altså.
Og det gjør at jeg bare gleder meg desto mer til å få henda mine på Defy-tastaturet fra Dygma når enn det blir ferdigbygd. Forhåndsbestilte det i juli i fjor, og nå er det forventa leveringstid i juli i år, så man får iallefall bygd opp en spenning! 😄
## Tre ting jeg koste meg med
Matt Birchler oppsummerer noen av grunnene til hvorfor jeg liker Raycast bedre enn den innebygde søkefunksjonen på mac (Spotlight):
Åpne apper
Konfetti 🎊
Kjapp matte
Hvordan du kan skrive to alfakrøller etter hverandre for så å få opp hele epost-adressa di på magisk vis
Annotere skjermbilder i Cleanshot X
Nå for tida jobber jeg i tett samarbeid med en utvikler, og da har det vært utrolig kjekt å kunne ta skjermbilder av det som er "live", eller "i produksjon" som det kalles, for så å spesifisere nøyaktig at "Her skal det være mer mellomrom fra overskriften til brødteksten" f. eks.
Leika meg med OP-1
Det her kommer jeg sikkert til å skrive mer om seinere, men kort fortalt er det en liten musikkmaskin med et hav av muligheter
Ha en fin dag, så snakkes vi neste igjen neste uke 👋