Heisann du! Håper du har en deilig dag.

Sommeren har vært flott spør meg. Ferien kickstartet med Heimfestivalen på Fosen i Trøndelag. Her sto jeg sammen med Pala Kaffebrenneris selveste Idar Ellingsen og barista Synne Fersum og koffeinerte festglade mennesker fra start til slutt. Jeg tror jeg har knekt koden for å ikke føle meg klein på festival: Bidra først, drikke etterpå. Og prøve bart. Videre på bilferie til Lofoten i en gammel Avensis uten AC i ca 30 grader, men heldigvis med godt selskap av Runi og hennes herlige behov for snacks på tur.

__________________

☕️ Månedens kaffe: El Encanto #2☕️

Land: Colombia
Produsent: Juan Saldarriaga
Gård: El Encanto
Prosess: Bærtørka
Bønnetype: Castillo

Takk til Langøra Kaffebrenneri som ordnet meg grønnkaffen.

Dette har jeg gledet meg til! Da jeg kom hjem etter ferien lå det klart ferdig hvilt kaffe til vurdering for august-utsendelsen. Det smakte digg! Enkelt og greit. Behagelig, rund og søt med en friskhet som får meg til å tenke på gule tropiske søtsaker. Og et lite snev av fønk som kanskje kan minne om overmoden frukt og vin.

___

Sammen med denne månedens kaffe co-lanserer jeg også:
Ferdighvilt kaffe! 🎉

Det er litt dust, også er det litt gøy. Jeg brant kaffen på mandag, men dere får den ikke før den begynner å bli 2-3 uker gammel. I løpet av sommeren fikk jeg nemlig nyss om at en god knippe abonnenter ikke hadde klart å holde fingra av fatet, og drakk kaffen lenge før datoen oppgitt på posen. Jeg dømmer ikke! Står posen på benken, så er det jo sterkt gjort å la være. Her er jeg klar over at jeg beveger meg på en moralsk pekefinger-slackline over et høyt stup, men jeg vil jo bare bare at du skal få så mye ut av kaffen din som mulig.

Ingen kaffe er lik, men noe de alle har til felles er at de frigir en del Co2 etter brenning, og tempoet på utslippet avhenger først og fremst av hvor porøse celleveggene i bønna er. Min forståelse av dette per dags dato (og spesielt for anaerobisk bærtørket kaffe) er at en veldig lysbrent kaffe vil bruke lenger tid på co2-utslippet, mens en mørkere brent kaffe vil bruke mindre tid. Basert på egen erfaring har kaffen jeg selv brenner alltid hatt godt av å vente minst et par uker på hylla før brygging, og jeg oppelever som regel at syrligheten har fått roet seg litt, og smaksbildet virker generelt sett mer balansert. I hodet mitt har jeg ofte et bilde av citrus og frukt som går fra undermoden til overmoden. Altså, man kjenner igjen frukten tidlig etter brenning, men dæven døtte det smaker bedre hvis man lar frukten bevege seg mot nærmere overmoden. Eller hva med dette bildet: Altfor fersk kaffe blir som å lytte til musikk i mono. Vent noen dager, og du får stereo. Vent et par uker (avhenger av kaffen såklart) og du får 5.1 Dolby Surround. Litt flåsete, men håper analogien flyr godt nok.

Hvis du bruker trakter/håndbrygg hjemme, så vil ferskheten også påvirke hvordan vannet renner gjennom kaffen i veldig stor grad, så det å trakte en rykende ferskbrent kaffe vil ofte gå veldig fort, og med et skuffende restultat, da CO2’en hindrer vannet i å trenge inn i kaffen og trekke ut smak. Du kan selvsagt justere for dette med å kverne finere, men da er det fort gjort å bruke halve kaffeposen på å “spikre oppskrifta”. Selv er jeg en hykler, for jeg smaker på altfor fersk kaffe hele tiden av ren nysgjerrighet, men ser i de tilfellene at det ofte kan lønne seg å brygge med noe som unngår rennende vann. Presskanne, Aeropress eller Cleverdripper for eksempel. Eller kokekaffe! Det er alltid en sikker vinner!

De siste månedene har det tikket inn en del feedback på kaffen så langt. På bildet ser du en av Koffeinvinduets abonnenter og min gode venn, Olav. I tillegg til å være til veldig stor hjelp når jeg navigerer meg gjennom testbrenningene mine, så har han vært en katalysator for noe jeg skal snakke om i Det eksperimentelle hjørnet*.

Jeg har tenkt mye på målgruppe, subjektivitet og personlig smak i sommer. I bunn og grunn tenker jeg at det viktigste er å shippe noe man selv liker å drikke. Likevel er det noe godt og varmt over å gjøre så mange som mulig fornøyd. Det morsomte er kanskje å inspirere noen til å prøve noe nytt, og se at det oppstår nye koblinger og assosiasjoner.
Dette prosjektet er i bunn og grunn et eksperiment på å finne ut av ting i alle ledd i å gå fra grønne kaffebønner til fornøyde munner.

Mange har vært fornøyde med opplegget, men det har også vært noen som har stusset på enkelte utsendelser. De som foretrekker tradisjonell kaffe reagerer negativt på fruktig kaffe og fønk, mens de som elsker fruktig kaffe og fønk synes vasket kaffe kan virke kjedelig og ensformig.

Men hva er egentlig sterk kaffe? Er det høy dosering, mørkere brenning eller høyere ekstrahering? Er det bittert eller astringent? Hva skal egentlig et kaffefrø smake når man påfører varme?

Feedbacken har vært det mest spennende med hele prosessen. Jeg har følt meg mer som en forsker på jakt etter gnissepunkter, misforståelser og utfordringer for å lære noe mer om folk sitt forhold til kaffe enn som en tradisjonell kaffebrenner. Jeg kan knapt huske en eneste gang at egoet kom i veien og at jeg ble mer opptatt av å konvertere folk til “min kaffe”. Men her må du gjerne arrestere meg om jeg har hatt et innfall av dust.

–––––––––––––––––––––––

🪐 Det eksperimentelle hjørnet

*Jeg har vært en late bloomer på kunstig intelligens, men har det nå veldig moro med å lage små programmer som løser små problemer. En ting jeg har jobbet med er et program som viser meg hva en pose med kaffe og en håndbrygget kaffe2go ideelt sett burde koste basert på ønsket profittmargin. Jeg har alltid klart å holde fokuset på eksperimentering lengre nok hvis jeg ser for meg et reelt problem som kan løses. Om den er realistisk fra et kommersielt standpunkt vet jeg ikke, men det føles utrolig å kunne gjøre dette uten forkunnskaper om kode, og jeg spår en hverdag hvor jeg kan slippe å kjøpe små apper for 100kr her og der for å løse små, spesifikke oppgaver.

✖️ Kaffekalkyler 1.0 ➗

Portrett: Erlend Smalås

Før sommeren begynte jeg smått å ta opp et gammelt prosjekt fra 2018, som egentlig bare handler om å sette seg ned og prate om livet og ta bilder med enkel belysning og bakgrunn. Det var slik jeg møtte min skjønne livsmake, Runi) Først ut var Erlend. Han dukket opp i mitt liv i 2021, da jeg filmet han under et reklameprosjekt for et byrå jeg jobbet i. Spol frem til 2024, og jeg begynte å jobbe med han og Trond Wiger sin ulovlige kombo, Enok Monk.

Det er vanskelig å fortelle kort om Erlend, for hver gang vi møtes lirer han fra seg historier som får meg til å føle at jeg kun har eksistert på denne jorda i tre dager og har mye å lære. Han har vært på Beat for Beat i en ufrivillig tskjorte, vært bassist i Rasmus og verdens beste band og har flere spillejobber i året enn jeg har dobesøk. Et multiinstrumentalist-talent av et menneske, med en energi kombinert med et skarp samfunnsblikk som aldri gjør det kjedelig å være i nærheten. Det er kanskje også noe med helgelandsdialekten som gjør at jeg finner roen – det er jo nærme nok nordlendingen i meg.


🎵
Vanskelig å sette fingeren på den musikalske stemningen om dagen, så da leter jeg heller i arkivet. Vril lager mye bra elektronisk, og låten Haus - Rework har blitt spilt uendelig mye det siste året.

Vi sees!

Hallvar