God søndag kaffevenn!

Tilbakemeldingene på forrige kaffeutsendelse har tikket inn den siste uken, og det virker som at folk har hatt fine opplevelser. Det er vanskelig å beskrive hvor mye glede jeg får av å dykke inn i noe nerdete, lære noe, for å så kunne dele det videre og spre kosen. Så takk!

Forrige helg hadde jeg min første tur i marka med en av Koffeinvinduets abonnenter, Kjartan, og fikk endelig smakt på Colombiaen i en annen setting med senkede skuldre (og uten for mye analyse). Saftige og ren, med et friskt rødt bærpreg 🍒.

Hilsen Hallvar (som fortsatt ikke får til å midtstille giffer)

Det eksperimentelle hjørnet som ble litt ekstra langt i dag:

📸 Fjoråret var tettpakket med næringsliv-fotografering, og har nå satt sammen et knippe “corporate vibes”.

🔗 Næringsliv

📸 Det motsatte av næringsliv: Bo i campervan med Runi og jobbe frivillig for festival, hvor jeg blant annet stelte i stand en portrettshoot med Sondre Lerche og bandet backstage. For en konsert! Regnet høljet ned, strømmen gikk og de måtte samle hele publikum så nært som mulig og spille akustisk mens tekniker sprang rundt som en tulling for å finne lekkasjen.

🔗 Sondre Lerche

🎵 Hva jeg lytter på om dagen 🎵

🦢 Mens jeg sitter og skriver dette brevet i dag (søndag 16 mars klokka 15:37), så har jeg Nils Frahm på øret. Men så plutselig glir det inn i Spotify’s algoritmer, og jeg lander på dette albumet, fra Svaneborg Kardyb, med låten Superkilen. Denne basslinja hadde reddet dagen om jeg ikke hadde kost meg så ytterlig med å brenne kaffe og skrive brev samtidig. La oss utforske dette albumet sammen 🤞🏼
PS: Låt nr2, “Cycles” minner meg fryktelig om universet til Leif Vollebekk (han er forressten fra Canada hvis du var i tvil).

🎇 Stars Of The Lid - And Their Definement of the Decline mentalt svevestøv for lesestunder og kontemplasjon. Denne skiva er en av de jeg har lyttet mest til siden 2022.