God advent kjære leser 😌

Her kommer en håndskrevet, ikke ai-generert munnfull – og for å gjøre dette litt mindre tørt for de som leser brevet kun for musikktips, så har jeg bakt inn litt snacks i teksten underveis 🥕

Anbefalt lesescenario:
- På do rett før lunsjen på jobb
- På en benk mellom der du var og dit du skynder deg mot
- Langstrakt på sofaen etter middag med genseren som pledd over halve kroppen

I skrivende stund har jeg nettopp levert en stor pose med kaffe hos Posten. Mor er fulgt til toget og jeg har ruslet rundt og sett på Midtbyen våkne. Litt kald og trøtt i trynet. Føler meg som en rosin. Har funnet meg en vinduskrok på en kaffebar. Jeg liker døra på denne plassen. Den er av bunnsolid tre, knaker litt, men lukker seg med en behagelig dunk uten å lage noen scene. Kristian Matsson spilles på høytaleren. Baristaen gjør en knallbra jobb med å se hver enkelt person som kommer inn, enten det er en sutrete forretningsmann som skal ha en cortado på kav Harstad-dialekt, helten av en trebarnsmor som snapper med seg en latte før levering i barnehage, eller jeg som lurer på hva slags prosessering det er på den minst mørke julekaffen de har på kanna (tenk rosintryne).

Det er mye man kan skrive om jul, kaffe og kos. Men jeg tror jeg hadde skrevet det samme om denne kaffen uavhengig av årstid. Kaffe er digg uavhengig av årstid, og en julekaffe er bare den kaffen du har i koppen når det er jul. Kaffe kan smake spesielt godt hvis musikken treffer rett hjem, slik som denne låta gjorde i dag. Den kan være fruktig og syrlig, fyldig og rund, eller en vinøs og prosessdreven funkyety funk. Det var vel en gang i 2015 da jeg jobbet på Mathallen i Trondheim – og albumet “Hverdagene” Kjemilie stadig snurret på ørene mine – at sjefen på Gulating, Tommy Holen Helland fortalte meg at det som egentlig funker best til julemat er en humlerik og bitter øl – for å rense ganen etter alt fettet fra ribba og pinnekjøttet. Ikke denne "juleølen" som vi har som vane å hamstre før jul. Det var vel første gang det slo meg at julestempelet handlet mer om omsetning enn smak. Om det er IPA, bayer, eller stout som er best til julemat er det vel egentlig ingen som kan fortelle deg eller meg. Men det jeg tok med meg videre av denne tida på Mathallen og med Tommy var at man ikke skal henge seg så mye opp i hva produsentene putter på etiketten, men hva som funker sammen i kjeften.

Foto: Runi Hagen


☕️ Årets siste kaffe ☕️

Jeg fikk tak i en saftig sak fra Costa Rica, og med to forskjellige prosesseringer fra samme gård. Så her kommer både novemberkaffen og desemberkaffen samlet. Til og med veid og pakket av en av mine første fans: Mamma ❤️

🇨🇷 Costa Rica
Gård: Las Nubes
Bonde: Roberto Mata Naranjo
Bønnetype: Caturra


🌴 Juicy & Lactic 🍼

Det er litt vanskelig å tyde hvordan bonden, Roberta Mata Naranjo beskriver disse kaffene. I utgangspunktet har begge typene ligget på oksygenfri tanker i 72 timer og fermentert – noe som teknisk sett da gjør kaffen anaerobisk. I tillegg virker det til å være en blandingsfest med innslag av bærsaft fra andre batcher. Men på Lactic-varianten, så har denne fått tilsatt aktive melkesyrebakterier fra andre batcher med fermentert kaffe, som gjør at Ph-verdiene synker veldig fort i løpet av de 72 timene på tank. Som jeg har forstått (og i alle fall smakt), så er det dette som fører til at kaffen blir dratt i retning av fruktig og ren melkerom. Juicy-kaffen derimot har mye mer tropisk syre, og kanskje litt i retning av grapefrukt. Jeg ble umiddelbart stressa av denne grapefrukt-syren, for den var litt bitter på testbrenningene, men så myker den opp under hviletiden og blir litt mer avslappa. Jeg var så heldig å få besøk av Trond fra Enok Monk for å lande på fremgangsmetode for brenning denne gangen. Alltid gøy å få hjelp av noen “fra utsiden” som kan dra meg litt ut av forutinntatte idèer om hvordan kaffen skal bli.

Ta en titt på denne videoen fra Las Nubes for å få et innblikk i hvordan bønnene du skal drikke til jul har blitt produsert.

🎥 Roberto Mata Naranjo - Las Nubes

Nå som 2025 Går mot slutt, og Koffeinvinduet har levert sin siste kaffe*, så har det gått 15 år siden jeg begynte å se på meg selv som mer eller mindre kaffebessatt, og jeg vil si at dypdykket det siste året har føltes som å absorbere kunnskap tilsvarende de ti første årene sammenlagt. Fra den dagen Idar Ellingsen (som senere startet Pala Kaffebrenneri) spurte om jeg hadde lyst å prøve en fruktig Etiopia på Aeropress på Dromedar Bakke bro i Trondheim i 2010, videre til den gangen jeg fikk for meg at det hadde vært gøy å koke vann i Italia og brygge kaffen i Sveits i 2014 – bare fordi, til den fine tida på Jacobsen & Svart i 2015-2018 der den voksne delen av livet mitt slo dype røtter, frem til nå hvor kaffe på mange måter har blitt et viktig element i hverdagen min – både for å løsne opp rosintrynet, som frilanser og samarbeid, som kaffebrenner og som et sosialt element for å knytte sammen menneskene i livet mitt. Popupcaféen i all sin improvisatoriske prakt har for meg vært en milepæl i livet, da den slo sammen alle disse elementene av kunnskap, nettverk, og god stemning som jeg er så glad i. Det er litt rart å tenke på hva en håndfull stekte frø fra et fjernt land nær ekvator kan få til om man bare staker seg ut en retning. I år åpnet det seg en ny dimensjon i min kaffeverden. Brenne kaffe, kommunisere produktet, forholde meg til (mine interne) tidsfrister, endelig få et utløp for å skrive om noe direkte til folk, å lage et produkt som kan overleveres fysisk og som kan gi glede gjennom en hel uke et annet sted enn der jeg befinner meg – det er helt rått. Det klør virkelig en indre kløe på en helt ubeskrivelig måte. Men jeg kan jo prøve å beskrive den likevel. Du vet den stillheten når du endelig har kommet frem til hytta eller en pub med gode venner du ikke har sett på lenge? Den stillheten når du bare kikker på de andre og merker at dere er sammen om dette? Tja, noe sånt. Den varmen der. Det samholdet og det mellommenneskelige som skjer her – det føler jeg på når jeg kan dele kaffeglede.

Denne varmen skal gjerne få bli, og *jeg kjenner på at Koffeinvinduet gjerne kan få fortsette. Jeg har noen tanker om hvordan dette skal se ut, men jeg er ikke helt i mål. Har startet med å åpne opp nyhetsbrevet for alle som ønsker å melde seg på.


☕️ Del dette brevet med en kaffevenn ❤️

En ting som er sikkert: Jeg trenger en litt større brenner og et annet sted enn kjøkkenet til produksjon. Kjenner du et trivelig menneske med et knøttlite lokale med jevn temperatur og ventilasjon til overs? Rop ut!

Takk for i år, så sees vi snart!

- Hallvar

Tenkt at den lille popcornmaskinen av en kaffebrenner har spydd ut over hundre kilo kaffe i år..

_____

Ps: Her er en rask oversikt over kaffene som har blitt brent i år:

KOFFEINVINDUETS KAFFEMENY 2025:

Februar
Colombia
El Triunfo
Vasket

Mars
Kenya
Gakuyuini
Vasket

April
Rwanda
Mushonyi
Vasket

Mai
Etiopia
Abebe Hewiso
Bærtørka

Juni
Colombia
El Recreo
Bærtørka

August
Colombia
El Enchanto
Bærtørka

September
Rwanda
Intego
Anaerobisk bærtørka

Oktober
Colombia & Etiopia
Campo Hermoso og Daniso Horisa
Bringebær koferment og bærtørka

November & Desember
Costa Rica
Las Nubes anaerobic & lactic

🪐 Det eksperimentelle hjørnet 🧬

_______________________

🎥 Musikkvideo og albumcover 📷

Enok Monk “Apati”

Her er en musikkvideo vi spilte inn før sommeren. Føles godt at enkelte prosjekter bare ligger på arkivet og koser seg. Man får litt avstand fra det, og kan sette pris på arbeidet med friske øyne.

Apropos Enok Monk. En gang i året utvider de sin Duo til en Flero, og inviterer musikalsk anlagte kolleger opp på scenen for en unik og særegen konsert på Moskus Bar i Trondheim.

🎫 Sikre deg en billett her

________________

🎮 SNØ Ultimate Freeriding
av Studio Gauntlet

Lite visste jeg at det befant seg en spillutviklerduo på fellesesverkstedet OLO i Trondheim. Spillet sender deg ned et nostalgisk og evig genererende pudderlandskap hvor du enten kan cruise for kos eller poeng.

________________

🎵 Litt mer musikk
Et siste musikktips! De siste to ukene har jeg klippet sammen en haug av ting som skulle vises på Midtnorsk filmsenters 20-årsjubileum, og her var vi så heldig å få bruke musikken til det Trønderbaserte bandet, Haunted Mansions. Albumet Rebel News går på rundgang i hodet mitt om dagen. Spesielt “The Slow Dark”

De ligger visstnok i delvis dvale og skriver sitt neste mesterverk. Krysser fingrene for at de våkner snart – makan til deilig musikk!