Hvordan Breivik får rett
Borgerkrigen som Breivik ville starte er mange skritt nærmere, og hvert barn som blir drept er ett skritt til på veien.
For 13 år siden var jeg i Danmark, som nå. Sønnen min var noen måneder gammel, og alt dreide seg om han, men jeg gikk fra å være i småbarnspappa-modus til å frenetisk sjekke nyhetene og sosiale medier. Bomben sprang bare noen hundre meter fra arbeidsplassen min, og jeg var nervøs for om det hadde gått utover noen av mine kollegger.
Først var det bare en eksplosjon, mens sakte gikk det opp for oss at alle at det var en terroraksjon. En eller annen Al Qaida-avlegger tok på seg ansvaret for bombeangrepet en liten stund og flere av mine venstreradikale Facebook-venner mente at Norge nå kunne takke seg selv, dette var jo bare å forvente når vi deltok i imperialistiske kriger. Når vi fikk rapportene om skytingen på Utøya ble det klart at dette var noe annet, et høyreekstremt terrorangrep.
Med sin terroraksjon ønsket Anders Behring Breivik å sette i gang en borgerkrig i Europa, han ville vekke massene mot farene som truet Europa. AUF ble valgt som mål på bakgrunn av sin uttalte antirasisme, "kulturmarxisme" som Breivik kalte det, og spesielt hvordan de støttet palestinerne mot Israel. Dette var er svik mot Europa, for Israel beskytter Europa mot det muslimske barbariet.
Det politiske oppgjøret med Breiviks ideer kom aldri helt, fordi ideene egentlig er ganske populære.
Breiviks manifest er som høyreekstreme flest fullt av selvmotsigelser, men dobbeltheten rundt Israel er symptomatisk for dagens høyreekstreme. For noen, de gammeldagse nazistene, så er Israel beviset på jødenes makt over USA og Europa, mens for de mer moderne "identitære" eller "nasjonalkonservative", så er Israel ett forbilde i kampen mot islam. I netter av konspirasjonsteorier, opportunisme og løgner som holder moderne høyreekstremisme sammen så kan begge deler være riktig samtidig. Ungarns Orban kan den ene dagen advare mot jødisk innflytelse og ha valgplakater der George Soros framstilles som en jødekarikatur fra 30-taller mens han truer Ungarn, mens han den andre dagen ønsker Benjamin Nethanyahu velkommen til Ungarn.
I 2011 framstod Breiviks visjon for 2084 om et hvitt Europa som kjemper mot islam, 400 år etter at ottomanernes invasjon ble stanset ved portene til Wien, som galskap. Idag er det en stadig mer populær ide. I land etter land vokser høyreautoritære partier, og i mange land har de makten.
Samlet med den vanlige høyresiden slår de ring rundt Israel, fordi den høyreekstreme alliansen til Nethanyahu er nettopp det de ønsker seg i sitt eget land.
I Frankrike, Tyskland og Storbritannia har ikke de høyreekstreme makten, men støtten til Israel er likevel helhjertet. Pro-palestisnke demonstrasjoner blir forbudt og kalt antisemittiske, mens partier med direkte røtter i nazismen demonstrerer mot antisemittisme.
Absurditeten i at Rassemblement National, et parti som har tatt samme navn som Quislings Nasjonal samling og grunnlagt av en Holocaust-fornekter, blir invitert til å delta i en markering mot antisemittisme er vanskelig å forstå. Men hvis man ser at høyresiden generelt aksepterer ideen om en “judeo-kristen sivilisasjon”, forfektet av amerikanske høyreekstreme som Ben Shapiro, blir det mindre absurd. Jødene kan være med i den “europeiske sivilisasjonen”, nå er de “hvite nok”, fordi de ikke er muslimer.
I Tyskland og Østerrike har det vært massedemonstrasjoner mot AfD og andre rasistiske høyrepartier, men muslimer og andre med litt melanin i huden som påpekte at det også foregår et rasistisk folkemord akkurat nå ble kastet ut av demonstrasjonene.
Europa skal vernes mot de muslimske massene, er budskapet som går igjen i land etter land. I Tyrkia sitter Erdogan ved makten etter en hestehandel der han verner Europa mot muslimske flyktninger i bytte mot fortsatt støtte til hans diktatur. Han samarbeider gladelig med Putin hvis det passer, men presset Sverige til å utlevere kurdere for at Sverige skulle få slippe inn i NATO. Imens drukner tusenvis i Middelhavet.
Alle pene ord om menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet som skal være essensen av den europeiske sivilisasjonen, “våre verdier” drukner i dag med hykleriet fra Europas ledere i møte Israels folkemord. I møte med Putins invasjon av Ukraina snakker politikere om å “forsvare europeiske verdier”, mens i Israel er dette forsvaret av “europeiske verdier” satt til side for et forsvar av Breiviks Europa. Det er forsvaret av Europa mot barbariet av brune mennesker som kaller Gud for Allah.
Breiviks krig mot disse truslene mot Europa har allerede startet i Israel, og akkurat som hans terrorangrep innebærer den en målløs nedslakting av alt og alle. Israelske politikere er ganske åpne om at de ser på sin krig som et forsvar for “europeisk sivilisasjon”. I Norge får vi floskler som “Midtøstens eneste demokrati” og “den upolitiske” deltagelsen i Melodi Grand Prix som eksempler på at Israel er som oss, mens palestinerne er de farlige andre. Under den første store demonstrasjonen i Oslo mot Israels folkemord stod Breivik-sympatisørene i SIAN og skrek ved siden av om hvor barbariske Hamas er. En uke etterpå sa en profilert professor så og si det samme i Dagens Næringsliv.
I USA er høyresiden mer ærlige om at muslimer er fienden og jo flere døde muslimer jo bedre, flosklene er pakket vekk til fordel for rendyrket fascisme. Unge konservative i hele Europa hyller Trump, selv i FpU i Norge, mens land etter land enten har, eller ligger på randen, til å få høyrenasjonale partier ved makten.
Europas og USAs “nasjonalkonservative” gråter ingen tårer for Gazas barn, de hadde gladelig selv drept muslimer og andre med brun hud om de fikk muligheten. At Nethanyahu er en skurk som bruker krigen for å holde på makten, der han ellers ville havnet i fengsel, er bare et pluss i boka for koalisjonen av korrupte skurker som utgjør den nye fascismens fortropp.
Europa blir ikke Gaza, men viljen til å drepe barn med maskingevær lever her også. Det er lite annet å si enn å lytte til Nordah Grieg:
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!