Drodle #4 - mens Bergen venter på sommervarmen
Litt om tegneserier, annenhver uke, som lovet.
Østlendingene våkner nå sakte opp etter to kvelder i OCX-baren (om den fortsatt eksisterer, det er noen år siden jeg blamerte meg i den), lett preget av at regnet velsigner grøden der borte. Festivalen avsluttes i aften med kåringen av årets tegneserie. Vinneren finner du garantert ut av om du går på Serienett når natten nærmer seg.
Fra Serienett
Hva vi har fylt Internettet med her fra Bergen i det siste

Størst verden, størst flokk – Victor Nordahls Ville Poter er på fjerde bind, og serien er på det tidspunktet i livet der den har utenlandske oversettere og nominasjoner til alt mulig. Bok 4 – Reveflammene – tar revene til nye steder: en ulveflokk dukker opp, universet utvides, og Lukas havner i klassisk treklemmer-positur under en soppsmaking. Anmelderen er varm, men peker på at det tar seg opp i andre halvdel.

Synke og sveve – Cathrine Sandmæl vant Dina Norlunds debutantpris og Kulturdepartementets tegneseriepris for Jenter i 2024. Nå er oppfølgeren her – Bare oss to – og Sandmæl er den første til å innrømme at dette er den vanskelige andreboka. Eli og Camilla, skeivt gjennombrudd og felles anime-nerderi. Trond mener det fungerer likevel. Det er gjerne slik det er: de beste serieskaperne er hardest mot seg selv, og leverer bedre enn de tror.

Eventyret etter den store seieren – Frieren: ved reisens ende er Outland Forlags nyeste manga-satsing – og den skiller seg fra Heksehatt-atelieret ved å velge en roligere og mer ettertenksom retning. Premisset er elegant: hva skjer med helten etter at de har vunnet? Frieren er en alv, og lever mye lenger enn menneskene rundt henne. Serien begynner der andre serier slutter. Det er et gammelt grep, utført her med en åpenbar vilje til å la tingene ta tid. Oversettelsen beholder japanske ærestitler som «-sama», noe som ifølge vår anmelder Eden B. Melles gir et nostalgisk preg.

Doldiser i Duckburg? – Sent i 2025 skjedde noe stille i Donald Duck & Co. De heftene som bare sendes abonnenter – ikke i butikkhyllen – fikk nye naboer til Donald: sorte ender, naturlig farget som en stor del av Amerikas befolkning, laget av den nederlandske redaksjonen. Ella Ederduck bærer dreadlocks. Historien er syltynt anlagt rundt Donald og Jensens nabotvist, men poenget er ikke historien – det er tilstedeværelsen. Tilsiktet eller tilfeldig at det skjer i abonnementsheftene og ikke i butikkene? Arild undrer seg.

Hadde han kraften? – I anledning den nye He-Man-filmen – premiere 5. juni – ser Serienett på Masters of the Universe som norsk tegneseriehistorie. Utgangspunktet: Mattel takket i 1977 nei til å lage Star Wars-leketøy. I ettertid er dette rangert et sted mellom genialt og katastrofalt, avhengig av hvem du spør – men Mattel overlevde ved å finne sin egen blonde muskelbombe i 1982. He-Man. Og med ham kom gratisheftene fra Brio, og på andre halvdel av 80-tallet: en hel bølge av franchise-tegneserier i norske butikkhyller. Transformers. Action Force. Turtles. Dette er en artikkel som passer for Ørjan Eliassen heller enn meg, han hadde huset fullt av sånt, jeg var mer Donald og Fantomet-gutt på den tiden. Sølvpilen, når jeg var på besøk hos dem som handlet det.
Huskeliste
Det som skjer i den virkelige verden
20.–21. juni, Hastings (UK): Hastings Comic Con – ikke av de store, men tegneseriefolk i England har sin særegne sjarme. For deg som er i nærheten. Oslo går i sommerferie den fredagen, bergenske elever holder stand ved pultene frem til onsdagen etter.
Over hos Empirix

Årets vakreste – Grafill delte 10. juni ut priser for årets vakreste illustrerte bøker. I tegneseriekategoriene vant Christa Barlinn Korvald for Tegninger fra 25. juni-rettsaken (sakprosa, voksen), og Xueting Yangs novellesamling Tenner tok gull i kategorien tegneserie for voksne. Juryen roser Yangs «drømmeaktige rytme» og «gjennomtenkte fargepalett». At rettstegning vinner en designpris er i seg selv et poeng – det er et medium med lite glamour og mye press.

Nei, Liv. Jeg vil ikke dumpe kjæresten min! – Liv Strömquists Om kjærlighet er endelig oversatt til norsk – men det er altså en bok fra 2010. Anmelderen oppdager dette halvveis gjennom og reviderer deretter hele lesningen sin. Det er en av de mer ærlige ting man kan gjøre i en anmeldelse: innrømme at konteksten endrer konklusjonen. Boka sparker mot patriarkatet med vitser og popkulturelle referanser. Og en jumpskare av Big fra Sex and the City.

Sveriges nye serieeksport – Linnea Sterte er nominert til tre Eisner Awards i år – og var paradoksalt nok mer kjent internasjonalt enn i sitt eget hjemland Sverige. Empirix ser på karrieren hennes via Peow Studio: risografi-forlagets vei fra fanziner til internasjonalt anerkjente utgivelser. Sterte debuterte med den nesten ordløse Stages of Rot i 2017 – en bok om en hvals forråtnelse og hva den etterlater seg.
Ute i verden
Hva de internasjonale sidene snakker om akkurat nå
He-Man er som nevnt på plass i kinosalene. Den nye Masters of the Universe-filmen hadde premiere 5. juni, regissert av Travis Knight, med Nicholas Galitzine som Prins Adam. Det er den første live-action-filmen siden den legendarisk dårlige 1987-versjonen, og reaksjonene er forsiktig positive – noe som kanskje er alt man kan håpe på for en franchise av dette kaliberet.
Eisner Award-nomineringene er ute – og i år er skandinaviske navn med. Udover Linnea Sterte er tegneseriekritikeren og historikeren Fredrik Strömberg nominert i kategorien beste kritikkskriving. Det er uvanlig å se nordiske navn her. Kanskje ikke lenger så uvanlig. Vinnerne kåres i LA mmot slutten av juli.
Fra Down the Tubes: Alison Brown Young Comics Maestro Award er ute med sin 2026-utlysning for unge tegneseriestipendiater i Storbritannia. Lav terskel, god støtte. Det finnes verre ting å søke på om man er ung, brite og tegner. De har færre støtteordninger enn hva vi har her på berget.
I Nasjonalbibliotekets hvelv
Gratis og lovlig tilgjengelig for alle
Ettersom Doldiser i Duckburg er en av ukens saker, er det fristende å minne om at de tidlige norske Donald Duck-årgangene allerede ligger åpent i Nasjonalbibliotekets samling. De komplette årgangene fra 1948 og utover er tilgjengelige gratis – uten konto, uten abonnement – på nb.no.
For den som vil forstå hva Andeby var – og se hvor langt det norske Donald-universet faktisk har beveget seg siden – er det ikke et dumt sted å starte.
Kristians tegneseriehistorie
Et kapittel i norsk seriehistorie – bokstavelig talt
Seriefokus er Kristian Hellesunds nettbaserte bok om norsk tegneseriehistorie – grundig, stille og stort sett upåaktet av de som burde bry seg mest.
Denne utgaven: Den andre gullalderen – om det som skjedde i norsk tegneseriekultur fra 2000-tallet og utover. Pondus viste at norske tegneserier kunne bære egne hefter og bli storselgende juleaktiviteter. Nemi og Lunch fulgte. Og ved siden av den kommersielle suksessen vokste det kunstneriske feltet: grafiske romaner, antologier, forlag som turte noe annet. Det er perioden mange av oss kjenner godt – og kanskje nettopp derfor leser vi den med gjenkjennelsens milde sjokk. Så mye skjedde. Så fort.
Glimt fra arkivet
Serienetts lange hukommelse
Lars Fiske vant Årets Tegneserie i 2017 for Grosz – tegneseriebiografien om den tyske ekspresjonisten George Grosz, dadaisten og satirikeren som flyktet til USA og aldri egentlig fant seg til rette der heller. Det er den typen verk som viser hva tegneserieformatet kan gjøre som prosa ikke kan: tid og rom på siden, satire som visuell erfaring.
Den nådeløse dadaisten – Serienetts anmeldelse fra 2017. En fin anledning til å lese om bok én før du eventuelt finner Ta Imot i hylla.
Drodle kommer ut annenhver uke. Tips, tanker eller noe vi burde skrive om? Svar på denne e-posten.

Skriv en kommentar: